Haslum kirke og Haslum krematorium
Adressen er Kirkeveien 143.
(Gårdsnr. 1. Krematoriet har bruksnr. 1029. Kirken og resten av området har bruksnr. 4)
Haslum kirke er en av Bærums to middelalderkirker fra slutten av 1100-tallet.
Kirken benyttes i dag til vanlige kirkelige aktiviteter og er åpen for publikum.
Haslum kirke er en korsformet middelalderkirke oppført i hvitkalket bruddstein. Noen av de eldste steinmurene, som er 1,5 m tykke, finnes fortsatt, selv om store ombygginger har skjedd.
Opprinnelig var kirken en langkirke med smalere og lavere kor (den delen av kirken der alteret står), men i løpet av middelalderen, omkring 100 år etter den ble bygget, ble kirken utvidet med korsarmer mot nord og syd. En slik endring skjedde ikke med Tanum kirke, den andre gjenværende middelalderkirken i Bærum.
Det kan ha vært en tidligere trekirke på stedet som ble erstattet med en flottere stenkirke. Det finnes ingen rester av en slik kirke i dag.
Kirken har få bevarte gjenstander fra middelalderen. Blant de som fortsatt finnes er et fire meter langt trerelieff med dyreornamentikk som henger over søndre utgangsdør og en figur av Maria med barnet på armen. En av kirkeklokkene er fra 1200-tallet. Videre finnes noe gammelt inventar i Oldsaksamlingen og på Folkemuseet.
I middelalderen ble folk møtt av røkelsesduft når de kom inn i kirken, og siden vinduene bare var smale spalter høyt oppe på veggene, var det ganske dunkelt inne.
Det liturgiske språket var latin, og folk forsto ikke så mye av ordene. Presten holdt først bare en kort preken der han på morsmålet forklarte innholdet i dagens tekst.
Stemningen man kom i som følge av messesangen, seremoniene og sakramentene, betydde nok mer enn ordene.
Opprinnelig var det tre kirkesogn, Asker, Tanum og Haslum. I senmiddelalderen, etter svartedauden (1350) og den store befolkningsnedgangen, ble de slått sammen til ett prestegjeld med Askerpresten som felles sogneprest.
I 1853 gjennomgikk Haslum kirke omfattende og "hardhendte" ombygginger. Mye av kirkens gamle utstyr ble vraket eller overmalt, og det nye som ble satt inn var preget av tidens smak. Det ble bygget nytt kor og sakristi (rom der blant annet messeklær oppbevares) av teglstein (murstein), og korbuen, vinduene og portalene ble murt om. I 1879 fikk kirken nytt våpenhus.
I årenes løp har kirkens interiør gjennomgått mange endringer, og inventaret er for det meste fra 1600- og 1700-tallet. Altertavlen er fra 1631 og har Korsfestelsen som hovedmotiv, malt etter et stikk av Crispin de Passe. Maleriet er flankert av søylepar og vinger med Jesu monogram. Prekestolen i renessansestil er også fra 1600-tallet. Den har store felt med malte evangelister og frisøyler på hjørnene. I døpefonten av utskåret tre er delene av ulik alder. På den øverste delen står årstallet 1736, mens engelen som bærer fatet ble laget i forbindelse med restaureringen på 1920-tallet.
I forbindelse med restaureringsarbeidet i 1924–1927 fikk kirken blant annet nytt alter og orgel, og plankegulvet ble skiftet ut med tegl. I tillegg ble benkene fornyet, og korhimlingen ble dekorert av Axel Revold, med Kristi himmelfart som motiv. Takmaleriet, med basunengler i skyene over orgelgalleriet, er eldre. Denne restaureringen, som var igangsatt av Per Øverland, skulle delvis bøte på skadene fra 1853, kirken skulle få tilbake stilen fra renessansen.
Haslum kirke var lenge i privat eie. Eiere var blant annet Bernt Anker, Peder Anker og familien Wedel Jarlsberg. I 1850 besluttet formannskapet i Bærum kommune å kjøpe kirken, og kommunen startet i 1853 den nevnte restaureringen og "hardhendte" ombyggingen.
Ved Haslum kirke var det eksersisplass for infanteriet frem til 1774. Det var datidens
rekrutt-tjeneste/rekruttskole.
Mer stoff om kirken finnes i boken Haslum kirke 800 år.
Haslum menighetshus
Adressen er Gamle Ringeriksvei 86.
Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei. Huset ble vigslet av biskop Fridtjof Birkeli i 1970. På stedet hadde kirketjener Johannes Arnesen et lite bruk.
Kirkegårdsanlegget
Kirkegårdsanlegget har både kistegraver, til dels med praktfulle gravminner, og urnegraver. Dessuten er det anlagt et muslimsk gravfelt.
Kirkegården på Haslum var lenge eneste kirkegård i Østre Bærum. Kirkegården har i underkant av 13 000 graver.
Det er lagt inn et sirkulært felt for anonyme urnegraver (landskapsark var Bjørbekk & Lindheim).
Gravminnemonumentet fra1995 er laget i granitt av kunstneren Marit Lyckander.
Haslum kirkegård fikk landets første navnede minnelund i 1997.
Kirkegården fra middelalderen ligger innenfor de murene vi ser i dag. De eldste gravminnene er fra 1600-tallet.
Når folk skulle gravlegges, var ikke alle like. I middelalderen var det slik at de geistlige ble begravet inne i kirken, folk av høy byrd ble gravlagt ute nærmest kirkeveggen, og trellene ble begravet ytterst ved kirkemuren. Lovløse og hedninger ble begravet på utsiden av murene.
Det nederste av bildene ovenfor viser at man kunne kjøpe seg plass nær kirken.
Da Knud Frantzen, som i en periode eide Nesøygodset, døde i 1687, ble han bisatt i Haslum kirke. Han ble først lagt i et murt gravkammer under kirkegulvet foran korbuen, men ble senere flyttet til kirkegården. Samtidig med denne flyttingen ble det i gulvet, over det stedet gravkammeret lå, nedfelt en stenplate. Se bildet ovenfor. Fra kisten er blant annet dekorasjoner bevart.
Haslum krematorium
Adressen er Gamle Ringeriksvei 88.
Haslum krematorium ligger nordøst for Haslum kirke, i utkant av kirkegården. Det ligger der plassen Johnsstykket lå tidligere.
Anlegget ble tegnet av John Engh, som vant en arkitektkonkurranse i 1962, og det ble tatt i bruk i 1966. Haslum Krematorium blir av mange regnet som John Enghs hovedverk og representerte noe nytt i norsk arkitektur, hvor tradisjonell utsmykking ble erstattet av utsynet til naturen.
Det finnes to seremonirom. Østveggen i det store seremonirommet består av store glassvinduer som vender ut mot et naturområde, noe som er med på å gi rommet et livssynsnøytralt preg.
John Engh beskrev selv bygningen i Byggekunst (1969):
Seremonirommenes utforming er basert på en allmenngyldig symbolikk. Begge kapeller har sin inngang fra syd og fortsetter ut i et skjermet utvendig atrium som sammen med nordhimmelen danner bakgrunn for seremonien. Slik knyttes årstidenes gang til rommene. Når de pårørende og begravelsesfølget forlater rommet, vil de vende seg mot syd – mot lyset – og komme ut i den store skjermede plen mot Haslum kirke og den pulserende trafikk i Kirkeveien – tilbake til livets gang.
Det sies at bygningen er noe av det beste vi har av arkitektur fra 1960-tallet. Den står på DOCOMOMOs liste over de ti viktigste byggverkene i Norge fra perioden
1945–1979. DOCOMOMO er en internasjonal organisasjon for bevaring av modernismens arkitektur.
Lille kapell er utsmykket med glassmalerier av Oddmund Kristiansen.
Hovedorgelet ble levert av Vestfold orgelbygg i Sandefjord.
I 2022 gjennomførte Haslum krematorium 1.410 kremasjoner, tilsvarende fem til seks kremasjoner per arbeidsdag. 797 av de kremerte var bosatt i Bærum. I tillegg ble det utført kremasjoner for blant annet Asker og Hole kommuner.
Det er (2024) planlagt oppgraderinger av Haslum krematorium. De fire ansatte ved krematoriet jobber under forhold som ikke holder mål etter dagens krav til arbeidsmiljø. Bygningen skal beholdes slik den er, men det må gjøres oppgraderinger, og det er behov to kremasjonsovner. Beregninger viser at antallet kremasjoner vil dobles i løpet av de neste 20 årene.
I Norge er det rundt 46 prosent av de døde som kremeres. I Asker er andelen 73,6 prosent, mens Bærum ligger helt i landstoppen med rundt 84 prosent kremasjoner.
Gravkapell
På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, dekorert innvendig i 1934 av Herman Willoch. Her ble det lagret illegale våpen under andre verdenskrig (1940–1945). Dette kapellet ble revet i 1967.
Mer om kirker: Se Rik på historie s. 12.
Kilder:
Christie, Håkon, Christie Sigrid og Winge, Harald. (1990). Haslum kirke 800 år. Haslum Menighet
Mohus, Arne. (1996). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Myhre, Jan Eivind (1982). Bærum 1840−1980. Universitetsforlaget
kulturminnesok.no
Rasch-Engh, Rolf. (1984). Et oppsiktsvekkende militær-funn på Wøien i Bærum. Asker og Bærums historielags skrifter 25
Falch, Elin. (1997). Pilegrimsleden: Bærum. Bærum kommune
Iversen, Helge. (1979). Bærum gjennom tidene. Leif Holtedal
Rik på historie. Utgitt av Bærum kommune
Mathisen, Bjørn Magne. (2021). Historien om Ekeberg, Løkeberg og Haslum − og litt om Avløs og Nes. Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658
Budstikka 14. mai 2024
